Faderen var en særdeles snill og fredsæl mann, som kun ønsket det beste for kone og avkom, og knapt nok gjorde en flue fortred, langt mindre sin frue. Han ønsket så visst ikke vondt over noen, og ville helst fokusere på det positive hos de fleste av sine medmennesker. På den annen side var han en sterk og kraftig mann, med mørkt hår og dyster skjeggrot, og kunne nok sette seg i respekt dersom situasjonen skulle kreve det. Han var en blid og til tider nesten leken fyr, som ofte kom med en spøk eller munter kommentar, og av og til kunne han slumpe til å si de rareste ting, dog ikke alltid like passende.

En gang da vi var en formodentlig søt liten gutt, stod han og snakket sammen med noen naboer mens vi lekte og klatret i noen trær i nærheten. Praten gikk friskt om løst og fast, sannsynligvis med hovedvekt på løst, og den ene festlige bemerkningen avløste den andre. Det var latter, vitser og kjappe morsomheter og antakelig litt mannfolkprat, flere naboer kom til, og de hadde det sikkert riktig så kjekt. Så var det at naboen tvers over gaten på fleip plutselig fyrte av følgende spørsmål til faderen: “Du E., kossen e det? Har du slutta å slå kånå di?” Hvorpå faderen svarte, kjapt og med et uskyldig ansiktsuttrykk: “Vel, eg har slutta å slå na me kjetting. Nå bruke eg bare flathåndå!”

De fleste av naboene flirte og lo. Men noen av dem, de som kanskje bodde noe lenger oppe i gaten, var på besøk eller kanskje ikke kjente faderen spesielt godt, fikk det plutselig travelt og gikk. Selv var vi vel helst flau. Lurer på hva de egentlig trodde, de som gikk.

De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

Strand Arbeiderparti vedtok på sitt Årsmøte den 02. februar følgende uttalelse:

Statlige overføringer og rammetilskudd til kommune Norge!

Norske kommuner har store utfordringer i å opprettholde kvaliteten i velferds-staten! Statlige reformer som f.eks samhandlingsreformen, lønnsvekst, pensjonsforpliktelser, sosiale utfordringer, arbeidsinnvandring, ressurs krevende helse/sosial brukere og bygningsmessig forfall er noen av de oppgavene som i stor grad begrenser kommunenes handlingsrom.
Kommunene har ofte ingen mulighet til å møte de forventninger innbyggerne i kommunene har til en minimumsstandard på kommunale offentlige tjenester.
Det er langt på vei umulig for kommunenen å tilfredstille de krav som bla.a stilles i statlige reformer som f.eks kunnskapsløftet. Grunnleggende HMS krav tilfredstilles neppe i de fleste norske kommuner i dag. Alle landets innbyggere har krav på lik behandling, jfr kommuneloven. Dagens demografiske faktorer og fordelingsnøkler er innfløkte og kompliserte. Årsmøtet i Rogaland AP 2012 ber om at styret i Rogaland AP starter et arbeid for å få systemet med statlige overføringer og rammetilskudd forenklet og mer rettferdig!

møtte dette på vei inn til Arkaden i Stavanger sentrum i dag.

Og da jeg hadde ventet på buss nr 4 mot saksemarka. så jeg dette..

Det var faktisk en dame som snublet i disse. Du skulle ha sett utrykket hennes da hun så hva hun snubblet i.

Styret i Strand Arbeiderparti ser slik ut etter Årsmøte 02. februar 2012;

Leder; Leif Nieuwejaar
Nestleder; Torhild Pedersen
Sekretær; Hilde M. Fjetland
Kasserer; Marie Stokka
Styremedlem; Geir Bolme
Styremedlem; Ellen Karender
Styremedlem; Odd Westersjø
Styremedlem; Cecilie Westergaard

Varamedlem; Svein Kristoffer Sørskår
Varamedlem; Nina Tvedt
Varamedlem; Kjell Ove Hjemdal
Varamedlem; Edvard Kr. Tungland

Årsmøte Strand Arbeiderparti vedtok på sitt Årsmøte i dag 02. februar 2012 følgende om Vikarbyrådirektivet;

”Strand Arbeiderparti ber Regjeringen i forbindelse med vurderingene av Vikarbyrådirektivet å sørge for å opprettholde de sterke begrensningene i muligheten for midlertidige ansettelser og innleie som norsk lov har i dag. Det må i den forbindelse innarbeides i lover og regler bestemmelser som vil motvirke økt bruk av midlertidig ansatte og økt bruk av bemanningsselskaper og vikarbyråer.
Hvis ikke dette er mulig bør regjeringen legge ned veto mot direktivet.”

Begrunnelse:
Det vurderes i disse dager å innføre et nytt direktiv for vikarbyråer i Norge. Store deler av Norsk fagbevegelse er skeptisk til direktivet som de mener vil motarbeide målet med faste ansettelser og føre til økt bruk av innleie.

Hovedregelen er at alle skal ha faste ansettelser i hele stillinger med mulighet for reduserte stillinger for de som måtte ønske det. Vårt lov- og avtaleverk har i seg sterke begrensinger i muligheten for midlertidige ansettelser og innleie. Dagens lov- og avtalebestemmelser har blitt til innenfor rammen av EØS-avtalen. Men ved å godkjenne vikarbyrådirektivet er Strand Arbeiderparti usikker og urolig for hva som kan skje med disse bestemmelsene i framtida. Direktivet har som formål å sikre beskyttelse av innleide arbeidstakere, og å bidra til å anerkjenne vikarbyrå som arbeidsgivere. Vi er enig i direktivets formål om at innleide arbeidstakere skal ha lønns- og arbeidsvilkår som er lik vilkårene i innleiebedriften. Dette er et godt formål og må innarbeides i norsk rett. Men vi er urolige for at målsettingen med faste ansettelser trues gjennom økt bruk av innleid personell og midlertidig ansatte.

Strand Arbeiderparti / Ryfylke AUF

Det koster gull i Stavanger å skaffe seg en bolig. Selv et lite krypinn koster millioner. Nå mister Høyre i Stavanger enda en politiker til nabokommunen. Unge, flinke Tina Bru tar med seg flyttelasset til Sandnes. Endelig ser det ut til at ordføreren tar grep. Det blir spennende å se hva som kommer ut av sammøtet med nabokommunene. Håper det ikke blir årevis med utredninger og krangling. Og for alle del, ikke si noe til arkeologene om hva dere holder på med. Da går det enda noen år.

“Jeg ser ingen grense under vann", sa den russiske ubåtkapteinen Harald Heide Steen da han var på fisketur med et helt balalaikaorkester ombord, og plutselig dukket opp i Oslo havn. Det samme gjelder på land i vår region. Det står noen blå skilt her og der, men ellers ser jeg ingen grense. For eksempel ligger Austre Åmøy i Stavanger kommune, mens Vestre Åmøy er i Rennesøy. Jeg har alltid likt grenser fordi jeg synes det er spennende å stå med en fot i hvert land. Men det var før i tiden, da det sto en mann med maskingevær når du passerte grensen og det ga en snev av kribling.

Heldigvis skjer ikke det når jeg passerer kommunegrensen til Randaberg eller Rennesøy. Det er de samme grønne markene som passeres og de innfødte er stort sett greie og fredelige. Mulighetens rike ligger like ved her jeg bor, som en uåpnet pose med drops. Det er lett å forstå at folk flytter ut av byens skyhøye boligpriser til fredelige omgivelser der rekene svømmer til bordet.

Det bygges for lite I Stavanger. Å bygge høyt og tett nær kollektivaksen er vel og bra for noen, men for barnefamilier er det bedre med en hage. Det synes vel dere som bor på Eiganes også, eller i Kvernevik for den saks skyld. En insider i Acta, nei unnskyld jeg mener i Lotto, skulle vært like godt å ha som en farfar i livet.

Sommeren 2007. Ferie i Kambodsja, Khmer-folkets land. Det er ikke så veldig mange år siden dette landet ble åpnet for turisme, av innlysende årsaker. Ettervirkningene av Pol Pots skrekkregime og krigen med Vietnam, for eksempel. Eller det faktum at store områder av landet fortsatt er tett belagt med miner og blindgjengere. En del er ryddet, men det er mange igjen, så rundt 10 – 15 personer blir visstnok daglig drept eller skadd for livet av disse minene. Vi besøkte Phnom Penh, badebyen Sihanoukville og til sist Siem Reap, som inntil for kort tid siden var en liten filleby i nærheten av det berømte Angkor Wat. I dag er Siem Reap i ferd med å bli en skikkelig turistmagnet, med mangfoldige butikker og serveringssteder av varierende kvalitet og ditto tilbud, men dog på ingen måte uten sjarm.

Siem Reap har mye å by på, herunder mange slags utflukter, for eksempel til Angkor Wat. Jada, vi var selvfølgelig der også. Pluss en de andre steder. Men en kveld slappet vi av med en aldri så liten pub-crawl rundt omkring i de Siemreapske vannhull. Og her kommer vi altså til poenget. Vi satt inne på en kombinert pub og enkel restaurant, og drakk øl. Beer Lao. Godt, kaldt og leskende. Velbehaget begynte å sige innover oss, da vi plutselig ble var noe eiendommelig som var plassert inne i en slags ramme, eller monter, på veggen. Ved nærmere inspeksjon viste det seg å være et toalettsete, sittering pluss lokk, sprukket, gulhvitt av farge, rimelig velbrukt. “This is the original Pol Pot toilet seat”. Ikke verst. Så kunne den stolte innehaveren vise fram en avisartikkel fra år 2000, da noen fra luften hadde fotografert restene av Pol Pots bombede hus, med taket blåst av. Man kunne der tydelig se toalettet fra fugleperspektiv. Innehaveren og hans far hadde følgelig oppsøkt stedet, og under over alle under, toalettet var intakt. De hadde derfor fjernet toalettsetet, og montert det i glass og ramme på veggen i sin restaurant. Vi betraktet imponert dette klenodiet. Tenk, her hadde selveste Pol Pot sittet så mang en gang med sin nøgne rumpestump, og gjort det folk pleier å gjøre på slike steder. Toalettet er i så måte en demokratisk innretning. Hvilket omtalen videre på sett og vis også bekreftet: “The seat of absolute power for many years, but even he had shitty days”!. Vi tror det så gjerne.

Vi angrer fortsatt på at vi ikke hadde verken kamera eller kameramobil med den kvelden.

Det sier seg selv at det ikke er lov å handle aksjer på vegne av noen andre uten fullmakt. Dermed greide aktoratet i går å vise til det første lovbruddet i Innsidesaken, begått av Fred Anton Ingebrigtsen, da han 23. august 2004 sørget for at svogeren Kåre Nilsen plutselig var den lykkelige eieren av 200.000 Acta-aksjer. I en telefonsamtale med megleren sin, som ble spilt av i retten, kom det fram at Ingebrigtsen hadde kontroll på noen av konas og moras aksjehandler, og altså uten skriftlig samtykke, svogeren Kåre Nilsens.

Med dette mener påtalemyndigheten at Nilsen inngikk i en større plan som Ingebrigtsen hadde lagt om stråmannsvirksomhet, mens Ingebrigtsen, når det blir hans tur, vil hevde det var for å få Nilsen inn i markedet slik at også han kunne bli rik. For på dette tidspunktet var Ingebrigtsen selv styrtrik, han hadde neppe behov for avkastningen denne i hans bilde beskjedne aksjeposten kunne gi.

Antakelig vil Ingebrigtsen innrømme at det var en aldri så liten snarvei de tok, snarveier finnes det nok av i denne bransjen. Det er også velkjent at mange benytter seg av dem, spørsmålet er om snarveiene har vært mange nok til at det ender med domfellelse, om det senere kommer fram at Ingebrigtsen og hans medtiltalte har tatt snarveier det står absolutt innkjøring forbudt-skilt på.

Jeg vet ikke hva straffen for det avdekkede lovbruddet er. Men isolert sett hadde det aldri blitt reist noen tiltale basert bare på dette, et forelegg på noen tusen hadde nok ventet i den andre enden.

Aktoratet gikk for øvrig til det skritt å stemple Kåre Nilsen som inkompetent i forhold til den store aksjeporteføljen han etter hvert satt på. Det fikk de syv tiltalte og forsvarerne til å riste på hodet, da det aldri har vært krav til kompetanse for å handle på børsen.

Dessverre, vil nok mange mene.

Hva mener du? Si din mening under.

Førstkommende lørdag er det duket for samling for kvinnenettverket i Rogaland Arbeiderparti. Vi synes det er flott at vi kan annonsere at det er 80 påmeldte. Det er rekordmange. Vi håper på en lærrerik og interessant seminar.

Program for kvinnekurset:

Sted: Victoria hotell Tid: lørdag 4.februar kl. 10.00-15.00

Innledere:
Statsråd og leder for Kvinnenettverket: Anniken Huitfeldt
Stortingsrepresentant: Eirin Sund
Sentralstyremedlem og Gruppeleder i Stavanger Arbeiderparti: Cecilie Bjelland
Fylkessekretær AUF i Rogaland: Emilie Bersaas

10.00: Kulturinnslag
10.10: Åpning av kvinnekontakt Gerd Rusdal.

10.15-11.00 Det er resultatet som teller. Om å skape godt samarbeidsklima, i gruppa, i kommunestyret og for øvrig. Om å ta en sjanse, om makt og avmakt og om likestilling v/Eirin Sund Debatt og spørsmål.

11.00 – 11.10 Pause

11.10 – 12.30:
Hvordan tørre å ta ordet og ta eierskap i saker. Hersketeknikker. v/ Anniken Huitfeldt. Debatt og spørsmål.

12.30 – 13.15: Lønsj

13.15 – 14.00:
Ung og folkevalgt, muligheter og begrensninger v/ Emilie Bersaas.

14.00 – 14.45:
Hvordan arbeide i gruppa. Hvordan opptrer vi på gruppemøter, hvordan kan vi sette dagsorden? v/Cecilie Bjelland. Debatt og spørsmål.

14.45- 15.00
Oppsummering/Avslutning

Stavanger arbeiderparti vedtok på sitt årsmøte med overveldene flertall et uttallelse om ureturnerbare asylsøkere.

“Stavanger Arbeiderpartis årsmøte 2012 mener at ureturnerbare asylsøkere må få muligheten til å forsørge seg selv og gis arbeidstillatelse så lenge de oppholder seg i landet. Behandlingstiden for asylsøkere må ned. Det må gjennomføres en regularisering for barnefamilier som har hatt langvarig opphold i Norge.”

Begrunnelse:
I Støre-utvalgets rapport til landsmøtet i Arbeiderpartiet 2011 heter det:
”Nærværet av et ukjent antall personer uten lovlig opphold reiser en rekke spørsmål til deres situasjon i samfunnet… Det er behov for en grunnleggende diskusjon om hvordan man skal forholde til disse personene. Med unntak av grunnleggende rettigheter til nødvendig helsehjelp og skolegang for barn i grunnskolealder har ikke disse i dag andre rettigheter …”
Stavanger Arbeiderparti er enig I at vi trenger en grunnleggende diskusjon om dette. Stavanger Arbeiderpartis årsmøte fastholder de viktigste prinsippene som må gjelde for asylsøkere: For det første at mennesker med behov for beskyttelse fra forfølgelse har rett til asyl. For det andre at de som får endelig avslag skal reise ut av landet. Prinsippet om retur ved avslag er helt nødvendig for at vi ikke skal undergrave asylinstituttet.
Men ikke alle kan returneres. Når utlendingsmyndighetene av ulike grunner ikke kan gjennomføre tilbakesendelse, vil Stavanger Arbeiderparti at folk skal gis midlertidig oppholdstillatelse og arbeidstillatelse.
Den lange behandlingstiden før det foreligger en endelig rettskraftig beslutning om opphold eller retur gir store ekstra belastninger for dem det gjelder. Belastningene er særlig store for barn. Det må settes en endelig grense for lenge mennesker skal måtte leve i uvisshet om opphold og rettigheter. Regularisering må derfor gjennomføres, særlig i forhold til barnefamilier.

Anne Torill Stensberg Lura og Odd Kristian Reme

Bjørn Arild Ersland og Annlaug Auestads populære barnebok “Tigli” har blitt en sukkersøt utstilling. Søndag kan du få høre forfatteren fortelle og sikre deg et eksemplar av boken.

I Tiglis sukkerspinnhår vokser det tyggiskuler og skumbjørner og coladrops som faller ned når hun hopper på trampoline. Alle får smake av godteriet, og hele byen kommer for å sanke sjokolade og saltpastiller. Men så en dag detter brannmesteren ned i håret og forsvinner. Hvordan skal Tigli få ham ut?

Tigli
Dette er utgangspunktet for Bjørn Arild Erslands barnebok Tigli. Boken er illustrert av Annlaug Auestad. Nå har elever på første trinn ved Nylund skole latt seg inspirere av boken og resultatet kan oppleves på veggen i Barne- og ungdomsbiblioteket. Elevene har laget plakater der ekte snop er noen av effektene, og resultatet har blitt svært fristende.

Anmeldelser
Elevene har også levert fra seg små og rosa bokanmeldelser der de på kort of effektivt vis forteller hva de syntes om boken. Her er noen eksempler:

Tigli-søndag

• Dag: Søndag 5. februar
• Når: Klokka 14.00
• Hvor: Obstfelder i 4. etasje på Sølvberget
• Pris: Gratis

68,1 prosent av de 8426 stemmene gikk inn for at salene i det nye konserthuset i Stavanger skal hete Garman-salen og Worse-salen. Ordfører og styreleder i det nye konserthuset, Christine Sagen Helgø, sier at hun personlig liker dette navneforslaget godt. Det gjør ikke jeg, men verre er det at Alexander Kielland heller ikke likte navnet på sin roman «Garman & Worse». Ikke bare var han litt misfornøyd med «Garman & Worse», han hatet tittelen. Da forlaget bestemte tittelen på boken skrev han til sin venn Bjørnson følgende: «De Satans mennesker er saa kistefornøiede, at det er til at græde over». Høyst sannsynlig ville Kielland, hvis han hadde levd, sendt det samme brevet til styret for det nye konserthuset hvis de vedtar dette navnet. Hvorfor håne Kielland i stedet for å hylle han ved å døpe salene med det navnet Kielland ønsket at boken skulle hete: Hans opprinnelige tittel på boken, før forlaget sensurerte han var: «De misfornøiede». Hvorfor ikke døpe salene i Kiellands ånd for: «De misfornøiedes-sal og «De kistefornøiedes-sal». I alle fall langt bedre alternativer enn å få Kielland til å snu seg i graven.

Det finnes da også andre romaner som Kielland har skrevet som ville egne seg langt bedre enn å ta et navn som han hatet. Hvorfor ikke døpe de to salene for den velkjente romanen som kom ut i 1983: «Gift 1» og «Gift 2». Eller hva med noe av det siste han ga ut i 1891: «Mennesker og dyr». Da kunne for eksempel de som skulle lytte til klassisk musikk gå i salen for «Mennesker», mens publikum som skulle oppleve rockekonserter og annet støy kunne samle seg i salen for «Dyr».

Jeg er redd for at med disse utmerkede forslag går det som det gjorde på Kiellands tid. Når styret skal bestemme navnet så blir mine utmerkede forslag like provoserende som Kielland var det i sin samtid. For engelskmenn kan det kanskje heller ikke bli noe verre enn Worse-salen.

Følg meg på Facebook og Twitter

Les også mitt oppslag i avisen

Politiet vil forby kebab i helgene. Brannvesenet er i harnisk! FrP vil ikke ta maten din og synes politimester Bastian bør lytte til Brannmann Sam.

Vi var ikke kommet langt inn i det nye året før skjenkedebatten blåste opp, i april skal bystyret vedta skjenkeretningslinjer for 2012-2016 og da er ulike aktører på banen. Forrige uke fikk vi se det hittil mest idiotiske forslaget: Forby nattmaten! Dette stiller seg i rekken av tåpelige forslag og ordninger som har vært mer eller mindre forsøkt i Stavanger for å få bukt med uro i helgene, kulturbevilling, ventebar, obligatorisk smørbrød(!) osv. De som har levd litt lenger enn meg kan sikkert holde listen gående en stund, felles for alle tiltakene er at de ikke har fungert og at vi ikke ser dem lenger. Forslaget er også prøvd i Haugsesund, de har nå gått bort fra nattmatforbud.

Går ikke hjem tidligere
Jeg nekter å tro at et eventuelt nattmatforbud etter kl. 02.00 vil få folk til å gå tidligere hjem fra byen. Det er da ikke nattmaten som styrer lørdagskvelden til folk på byen, de fleste begynner nok først å tenke på mat når de har satt foten sin utenfor baren, puben eller nattklubben.

Taxikø
Det er en kjensgjerning at mye av bråket foregår i lange taxikøer sent på kvelden. Vil politiet virkelig at vi skal sende alle 25 000 mennesker en lørdagskveld rett i taxikø framfor å spre dem rundt på 10-15 forskjellige nattmatsteder for å roe seg ned? Vil ikke det gjøre problemet 10 ganger verre? For å si det svært mildt så hjelper det nok ikke på bråket med at folk er sultne i tillegg. Når politikerne i tillegg skal bestemme hvor mange taxier som er lov å ha på veien så blir det krøll.

Livsfarlig
Men, forslaget til politiet er ikke bare tåpelig, det er rett og slett livsfarlig. Mange av oss kjenner noen som har forsøkt seg på å kokkelere eller steke en pizza en sen natt og sovnet med ovnen på. Dette er livsfarlig og vil garantert sørge for at brannvesenet får mer å gjøre. Brannvesenet i Stavanger oppfordrer folk i Stavanger til å spise nattmat på byen.

London
Stavanger som ønsker å være en internasjonal by er i ferd med å gå i motsatt retning av resten av verden. Brannvesenet i London betalte i desember for å tapetsere subwaystasjoner og andre offentlige rom med reklameplakater som den ovenfor: «Last night a burger saved my life». De mener at så mye som 50 % av branner i London starter på kjøkkenet etter litt å drikke. Konsekvensene av å innføre politiet sitt nattmatforbud kan være fatale.

Løsningen er helt åpenbar
Politiet har selv sagt at de har fått volden ned med 50 % etter de startet sin store aksjon. Det viser at mer synlig politi er det som fungerer. Når antall voldstilfeller er under 10 med 25 000 mennesker på byen så kunne det faktisk vært langt verre. Det betyr at 99,96 % av alle som er på byen oppfører seg bra. Hvorfor skal de få få ødelegge for alle andre?
Et av politiets viktigste tiltak er å bortvise de som lager kvalm hver helg, politiet og dørvakter kjenner igjen disse personene og FrP mener vi bør kunne vise dem ut fra sentrum på kveldstid ikke i 2 dager, men heller 1 måned. Det er ingen som savner bråkmakere.

Går konkurs
Flere av byens nattmatsteder vil gå konkurs dersom de må stenge tidligere, da vil det hope seg opp de samme køene uansett og vi er like langt. Hvorfor er det ikke viktig med næringsliv for Høyre eller arbeidsplasser for AP når det er helg?

Politisk engasjement
Jeg engasjerte meg ikke i politikken for å bestemme hvor og når folk skal få lov å spise, det mener jeg er rett og rimelig at skal være opp til en selv. Jeg krysser fingrene for at de andre partiene ser galskapen i dette. Jeg skal gjøre mitt og i det minste engasjere meg for at politikerne ikke får bestemme når du skal spise kebaben din.

Store deler av innledningsforedraget til aktor, statsadvokat Birgitte Budal Løvlund kunne vært brukt som et foredrag på en hvilken som helst høyskole eller universitet, der faget er verdipapirhandel. For folk flest er dette et ukjent område, for folk flest framstår verdipapirhandel, som kjøp og salg av aksjer, som både komplisert og uoverkommelig. For de aller fleste aktørene i Innsidesaken, de tiltalte og deres advokater – og aktoratet, er imidlertid uttrykk som gearing, derivater, arbitrasje, CFD, one night stand og kotelett helt dagligdagse. Det siste betyr for øvrig én million kroner i dette miljøet, mens det nest siste betyr å investere langsiktig, for så å få panikk og selge seg ut dagen etter.

Likevel var det inn i dette villniset av et ordlandskap Løvlund tok oss med på en syv timer lang tur i går. Det er fordi vi andre skal forstå. Fordi prinsippet om at tiltalte skal dømmes av likemenn fortsatt holder stand, fordi fire av de seks dommerne er likemenn, eller såkalte lekfolk. Den logiske bristen i dette er at alle de syv tiltalte må anses som eksperter på verdipapirhandel, mens lekdommerne altså ikke er det. Det kan heller ikke fagdommerne sies å være, en komplisert sak som denne aktualiserer til de grader spørsmålet om å innføre en ordning med bruk av fagkyndige blant dommerne.

For at vi andre skal forstå tok Løvlund i bruk en rekke pedagogiske metaforer, som den med han som selger Flax-lodd. Plukker han ut vinnerloddene og legger dem bak disken svindler han hver og én som kjøper de andre. Han svindler markedet, og det var ett av mange eksempler fra statsadvokaten hva innsidehandel er å sammenligne med.

Birgitte Budal Løvlund har imidlertid ennå ikke påpekt ulovligheter de syv tiltalte skal ha begått, men har så langt vist til et enormt etterforskningsmateriale som blant annet inneholder nesten tusen opptak av såkalte meglersamtaler.

Men vi vet hva som kommer: Hun vil påstå at Fred Anton Ingebrigtsen gjennom sin posisjon i Acta har misbrukt informasjon til kjøp og salg av aksjer før resten av markedet har fått gode eller dårlige nyheter. Og hun vil påstå at han har brukt de andre medtiltalte som stråmenn, for dermed å omgå meldeplikten han som primærinnsider var omfattet av.

Vi vet også fra det rettslige avhøret i fjor at Ingebrigtsen vil svare med de utallige aksjehandlene han og de medtiltalte opp gjennom årene har gjort, at det ikke finnes noe mønster som tilsier at de handlet når de satt på nyheter andre ikke satt på. For de kjøpte jo og solgte oftere enn andre ser på klokken. Og det er jo ikke forbudt.

Stråmenn? Nei, der vil Ingebrigtsen og andre forklare at han bare vært den han alltid har vært, raus overfor sine nærmeste, familie og venner. Og overfor vanskeligstilte, lokalsamfunnet og idrettslaget i Randaberg.

Det er dette slaget vil stå om.

Hva mener du? Si din mening under.